Arbeiderpartiet satser på skog

Leserinnlegg om skognæringen av Knut Storberget og Lise Christoffersen. Stortingsrepresentanter, Arbeiderpartiet

I Ringerikes Blad 2. november tar Høyres Anders Werp til orde for at det må satses på skogen. Vi er mange som har ventet lenge på at Regjeringspartiene skulle komme til denne erkjennelsen.

For Arbeiderpartiet står satsingen på skogen sentralt i det grønne skiftet, og vi har lenge vært tydelige på hvor viktig det er å legge til rette for en livskraftig skognæring. Da må vi aktivt legge til rette for dette, for å sikre økt produksjon og verdiskaping med utgangspunkt i den viktige ressursen skogen er.

Markedsutfordringer

Det var ikke den rød-grønne regjeringens politikk som gjorde at skognæringen hadde utfordringer i 2012 og 2013, slik Werp antyder, men store markedsutfordringer med sviktende etterspørsel og overkapasitet innenfor deler av industrien. Skognæringen er på mange måter del av en global industri, og påvirkes derfor av det som skjer internasjonalt. Dette tar Werp åpenbart ikke innover seg. Stoltenberg-regjeringen kom imidlertid raskt på banen med tiltakspakker både i 2012 og i 2013, med målretta tiltak retta mot skognæringen. I tiltakspakken som kom i RNB i 2013 ble det bevilget så mye som 750 mill. kroner inn mot skognæringen, bl a i form av FoU-midler, infrastrukturtiltak og tiltak inn mot industrien. I 2013 la Arbeiderpartiet også fram strategien «Woods of Norway» som ble godt mottatt i næringen. Gjennom en rekke konkrete tiltak viste vi at vi vil satse på skogen, og fulgte opp med konkrete forslag til bevilgninger over statsbudsjettet. Vår regjering nedsatte også Skog 22-utvalget, der skognæringen ble bedt om å utarbeide forslag til en helhetlig nasjonal strategi som skulle peke på hvordan skognæringen kan utvikle seg til en bærekraftig og konkurransekraftig næring på både kort og lang sikt.

Skog22 la våren 2015 fram sine anbefalinger for den forrige landbruksministeren, Sylvi Listhaug. Vi er mange som lenge har etterlyst regjeringens oppfølging av denne. Nå foreligger endelig regjeringens skog- og tremelding, etter å ha vært utsatt lenge. Skognæringens reaksjoner har så langt vært lunkne. Norges Skogeierforbund sier den er for lite ambisiøs og at den ikke gir skog- og trenæringen de nødvendige virkemidlene som trengs for å ta de store skogressursene i bruk til å skape ny nasjonal industri eller til å gjøre skogen til en viktig bidragsyter i klimakampen. Vi ser fram til at Stortinget nå skal drøfte hvordan vi kan videreutvikle norsk skognæring. For Arbeiderpartiet er det viktig at Stortinget kan samle seg om tiltak for å snu den utviklingen vi nå ser, med at tømmeret eksporteres ubearbeidet ut av landet. Da må vi være villig til å satse. Det er riktig som Werp sier at Solberg-regjeringen satser på skogbilveier, men det gjør de ved å kutte på andre viktige poster som retter seg mot skognæringen. De foreslår også å fjerne virkemidler som virker. De har allerede fjernet energiflisordningen; nå står det trebaserte innovasjonsprogrammet for tur. Det merkelige er at regjeringen i skogmeldingen selv argumenterer godt for hvor viktig nettopp dette programmet er.

Øremerket kapital

Arbeiderpartiet har flere ganger fremmet forslag om å justere mandatet til Investinor for å kunne utløse den øremerkede kapitalen til skognæringen. I statsbudsjettet foreslår regjeringen nå å endre mandatet for skogsatsingen, men foreslår samtidig dramatiske endringer i Investinor, til store protester fra næringslivet. Har ikke regjeringen dialog med næringslivet når de utvikler ny politikk?

Regjeringen har også vært forbausende passive i en periode med stort behov for omstilling og etablering av nye arbeidsplasser. Fortsatt venter vi på industrimeldingen, som nå skal komme i 2017, og vi venter på reiselivsmeldingen. Vi venter også på bioøkonomistrategien som Stortinget ba om i 2014, og som skulle komme i 2015.

Det eneste vi har sett så langt, er en halvhjerta satsing i budsjettet. Når Arbeiderpartiet om kort tid legger fram sitt alternative budsjett, vil alle se at vi mener alvor når vi sier at vi må satse på jord og skog, og på den nye bioøkonomien. Dette dreier seg om å ta våre naturressurser i bruk, og om å legge til rette for arbeidsplasser over hele landet.